"THE WHITE RABBIT"

Det er nå med stor glede og ydmykhet at jeg ønsker dere hjertelig velkommen til meg. Ja, for det er jeg som skriver. Gjennom høsten har jeg fått den store muligheten fra mine “kollegaer” og kjære venner hos Milla Boutique til å intervjue og skrive om alle de fantastiske hjemmene dere når har sett gjennom Milla Residents. Men denne gangen er vi faktisk hjemme hos meg –  The White Rabbit.

Min relasjon til Milla Boutique begynner etterhvert å bli lang, og svært betydningsfull. Jeg har tidligere jobbet i butikken, og har mange gode minner fra nettopp denne tiden. Gjennom utallige møter med kunder, og ikke minst ut ifra egne erfaringer har jeg lært dette; det å skape et hjem betyr mye. Det er på mange måter et sted som skal passe deg, likt en hånd passer i en hanske. Det skal fylle dine behov, fortelle noe om deg, og være et godt sted der du kan trekke deg tilbake så og si hver eneste dag. Her i Norden er vi i tillegg svært opptatt av “hygge” - og hygge favner så mye. Det kan være egentid, tid med de som betyr aller mest, det kan være rolige søndager med deilig musikk, eller selskap som varer natten lang. Hygge er en følelse. Det var også noe av det jeg ønsket aller mest av i denne leiligheten vi nå befinner oss i.

– Her bor jeg sammen med min kjæreste gjennom snart seks år, og vi flyttet inn for ca ett år siden. Som tiden har flydd - men den gjør som regel det når prosjektene er mange. Apropos tid, jeg er jo 'The White Rabbit' - det er ikke helt uten grunn. ‘Alice in Wonderland’ har på mange måter vært en slags inspirasjon for denne leiligheten. Jeg skal fortelle dere hvorfor.

Jeg har alltid vært svak for en god historie, og uansett hva jeg gjør - så leter jeg etter den. Gjennom den gode historien finner man inspirasjon, og gjennom inspirasjon finner man retning. I eventyret om ‘Alice in Wonderland’ følger hun 'The White Rabbit' gjennom ulike små “univers” - dette har jeg alltid sett på som spennende, rent visuelt. At du ikke kan gjette helt hva som skjuler seg “rundt neste sving” - eller bak neste dør. Derfor er alle rommene her litt forskjellige, og har sin egen “greie”.

Stuen henger sammen med kjøkkenet i en åpen løsning, og bindes sammen av et spisebord (et annet kupp fra Milla Boutique – jeg bare sier det). Stuen er sosial, med mange sitteplasser. Jeg elsker 70-tallets lounge-tilnærming til møbler, og Togo har vært min desiderte drømmesofa i snart 10 år. Alle som setter seg ned i den, slapper av med en gang. Det betyr mye for meg. Møblene i stuen er generelt lave, og det gjør stemningen avslappet og lun - selv har jeg alltid vært glad i å sitte på gulvet, og i denne stuen faller det seg naturlig. På sikt drømmer vi om å bygge på sofaen, men det krever litt større plass (og en ny runde med sparing).

Jeg har alltid vært svak for olivengrønt, og drømte lenge om stoler i denne fargen. Beetle lounge chair fra Gubi rommer overraskende mye komfort, ved tanke på den nette størrelsen - og fargen blir jeg aldri lei. Puffene er vintage, og et skikkelig budsjettkupp. Interiøret er samlet over tid. Noen dyre drømmer, noe arvet og noe vintage. Jeg kan lite om feng-shui, men jeg tror på at et hjem bestående av ting som gir deg god energi er viktig.

– Det som gjorde at vi falt for leiligheten, var soverommet. For et herlig rom. Som mange andre er jeg svak for et komfortabelt hotell, og drømte vel om et slags “budoir”.

I tillegg er jeg svært sentimental og nostalgisk, og det bærer dette rommer (og leiligheten generelt) preg av. Morfars gamle skap fikk en hedersplass i rommet, og er dekorert med kunst og gamle skatter etter han. Og selv om taket er rosa, så er sengegavlen blå med skyer på. Inspirert av lekerommet vi hadde som barn hos farmor, som hadde en lignende tapet. Garderoben har vi tegnet selv, og fått hjelp av supergutta på F5 til å realisere. Den er både et smykke i rommet, med også superpraktisk og funksjonell. Og som om rommet ikke kunne bli bedre, fikk det også balkong i høst - og der skal morgenkaffen nytes så fort været tillater det.

Kjøkkenet vinner prisen for “flest hvite flater” i dette hjemmet. Med såkalte subway-fliser fra benkeplaten, og i selve taket blir rommet større, og får karakter. Veggene er malt i dijon-gult som gir assosiasjoner til Croque Monsieur (som jeg elsker!). Den åpne løsningen mellom stue og kjøkken gjør at selv om man lager maten, er man fortsatt med på festen - og det passer oss perfekt!

– Gjesterommet er innredet med følgende mantra “her skal mammaer sove”

- så her er det en mer “klassisk” stil med jordtoner, lyseblått og grått. Igjen dukker elementet av skyer opp i taket, denne gangen med tapet. Lampen minner litt om en luftbalong og bidrar til å gi rommet litt “quirkyness”. I tillegg har rommet en liten kontorplass, og rom for oppbevaring. Med liten plass gjelder det å planlegge godt, slik at man får plass til det man ønsker seg.

Det har vært viktig å skape et hjem som er vårt, og som balanserer mellom det rare, eklektiske, rock’n’roll - men samtidig “dusty”uttrykket som har blitt miksen av oss to som bor her. Kanskje naivt å tenke, men jeg tror at så lenge man forblir tro mot sin egen stil og personlighet - så kommer helheten av seg selv. Og så lenge det er masse “hygge”, så er det kanskje det aller viktigste?